Jump to content

enigmatik

Nivå 7
 View Profile  See their activity

  • Posts

    602

  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    29

 Content Type 

Everything posted by enigmatik

  1. enigmatik
    Det du skriver er her noe unøyaktig. Krigen mot mot Iran kunne trolig ikke bli ført uten F-35. Som har sin største fordel mot bakkemål. Etter at det bakkebaserte luftvernet var satt ut av spill kom annen fase med 4. generasjons kampfly som utnyttet hullet som var skapt for å slå ut volummålene, enten de var sekundære eller primære. Etter hva som er hensikten med en slikt angrep. Dette har forlengst blitt opphøyet til doktrine, eller oppskrift hvordan ting gjøres. Og vil bli enda mer uttalt når F-47 kommer i produksjon og produksjonstakten til F-15EX tar seg opp. Samvirke og oppgavedeling blir dermed enda mer uttalt, noe som leder til enda mer avanserte doktriner og større taktisk og strategisk overlegenhet. Det er og en modell som peker fremover mot en nordisk operativ modell der Sverige bruker Gripen mens nabolandene har F-35. Det er altså to likeverdige komponenter her, som har en viss indre avhengighet. Særlig langs tidsdimensjonen. Noe som er viktig for all vestlig krigføring. Dette til forskjell fra Gulfkrigen og den kalde krigen da stealht ble sett på som en "silver bullet" for spesielle oppdrag. Dette bilde kommer til å endres når det blir utviklet "usynlige" våpen som kan monteres under vingene på F-35 og F-22. Noe som er en pågående prosess.
  2. enigmatik
  3. enigmatik
    Amerikansk uttrekning av Europa er ett tema det er vanskelig å bli klok på. På den ene siden kommer det signaler om strategisk omfordeling mellom Asia og Europa. Samtidig pågår det en krig i Europa, som USA åpenbart har interesse av å følge tett. Derfor er dette ett dobbelt fenomen- politisk retorikk på den ene siden og realiteter som presser i motsatt retning på på den andre siden. For det tredje er det planer som for lengst er besluttet som nå kommer til utførelse, ofte drevet frem av våpengrenene selv med støtte i Kongressen, som har mulighet til å overstyre Presidenten i budsjettspørsmål. Selv med republikansk flertall i komiteene som behandler sakene. En klassiker her er A-10 liv etter døden. For det fjerde er det noe som har mindre med NATO å gjøre, men mer om geopolitisk, posisjonering i Arktis, som indirekte trekker Norden nærmere USA, gjennom mer bilateralisering. Det siste er dårlig forstått i opinionen i Norden, fordi det ikke er så fysisk synlig ennå, men som dreier seg om fremtidig makt projektering. Bilateralisering er for øvrig noe som har preget de nordiske Nato landene mer enn samarbeidet i Nato. Hva som derimot får oppmerksomhet i Europa er alt Trump sier, fordi det er så ekstremt. Realitetene landet i midlertidig i Grønlandsaken som endte med ett kompromiss man kunne forhandlet frem i ro og mak. Det langsiktige bildet er alikevel klart. På sikt er USA mer ute av Europa enn i dag- relativt sett. Geografisk blir det og en annen fordeling. USA kan være helt ute av Tyskland om noen år. Som vil sette NATOs enhet på prøve. Men dit er det ett stykke igjen. Når det gjelder Rygge var planene å stasjonere 4 F-22 der. Den planen kom under Biden, siden har man ikke hørt så mye til oppfølgingen. Formålet var nettopp å sikre luftherredømmet i Østersjøregioen, før Sverige ble medlem av NATO. Forøvrig har dette en lang historikk tilbake til 50 tallet med amerikanske forslag om å stasjonere jager fly i Sør Norge for offensiv strid i Baltikum og Sovjet. Noe som hadde satt Sverige i en uhyre vanskelig situasjon. Hva har så dette med Gripen å gjøre? Antagelig en god del, Ihvertfall hvis man ser Gripen i ett felles nordisk flyvåpen som skal operere integrert. Mye er ukjent, men den ensidige oppmerksomheten om Finland og Baltikum kan bli avløst av andre geopolitiske utfordringer etterhvert.
  4. enigmatik
    Her inne kan man støte på de merkeligste påstander. At F-35 har like stort behov for støtte er jo stikk imot de påstander og planleggings dokument som finnes på området. Helt fra Gulfkrigen har jo dette vært en etablert sannhet. Har du noe dokumentasjon på det du skriver her? Å ja vi er svært bevisst på at vi mangler antiballistiske missiler, men det endrer ikke de grunnleggende forutsetninger for diskusjonen.
  5. enigmatik
    At det ikke har noe med en overordnet defensiv innretning av det svenske forsvaret står ikke til troende. Med så mange baser spredt over hele Sverige ble jo Flygvapnet i realiteten regionalisert. Dvs var tvunget å operere i hver sin sektor defensivt med grunne operasjoner over eget territorium eller over Østersjøen. Offensiv operasjoner over Sovjet eller Baltikum hadde krevd konsentrasjon og oppbygning av en større styrke, noe som ikke er forenlig med å basere 10-12 fly pr krigsbase (Bas 90) på ett areal på 12-20 kvadratkilometer. Med takseveier på flere kilometer før man kom til en startbane. Hele planleggings og samordnings apparatet hadde brutt sammen hvis dette skulle samles mot ett mål. Slik var det på toppen av nøytralitetsperioden på 60 og 80 tallet. Man kunne brukt hovedbanen ved 2-3 større flybaser, men da snakker vi om andre operative forutsetninger, mer lignende de NATO alltid har brukt. Men dette er ikke en situasjon om hva som er best, men om en rekke gråsoner som endres over historiens gang. Akkurat som BAS 60 utviklet seg til BAS90. Nå skjer det noe viktig på flere områder som vil få avgjørende betydning for hvordan alle flyvåpen opererer - også det svenske. Derfor er det rimelig å se på miksen av forutsetninger på nytt.
  6. enigmatik
    Ukraina rapporterer at ukrainsk F-16 har skutt ned 3150 luftmål, derav 666 kryssermissiler. Tallet er ikke verifisert men har fremkommet i møter med Lockheed Martin. Dette til tross av pågående vedlikeholdsproblemer hos Sabena som bruker 40 uker på ett vedlikeholdsprogram som USA bare bruker 2-3 uker på. Grunnen skal være mangel på flyteknikere med F-16 kompetanse i Europa. Justin Bronk reduserte den operative verdien av F-16 i Ukraina, delvis pga lavtsittende luftinntak og spinklere understell, men det ser ikke ut til å ha redusert den feltmessige tilgjengeligheten nevneverdig. Noe som neppe er en overraskelse for de som har operert F-16 i Europa. Nå vil LM innføre F-16 Block 70/72 med Aesa radar i Ukraina.
  7. enigmatik
    Den desentraliserte basestrukturen ble jo nettopp utviklet for defensiv strid. (Jfr turn around tiden på Gripen.) Når en offensiv strategi innføres betyr det at en spredt basering går fra å være en fordel til en mulig bakdel. Det betyr ikke at den er fullstendig utdatert, men å samle maskiner fra flere desentraliserte baser til en angreps pakke er tungvint og tidkrevende med relativt få tilgjengelig på hver base. Det igjen går utover rekkevidde uten luft tankning og minsker overraskelses momentet. Noe som forverres med at "synlige "fly må understøttes av spesialiserte maskiner utstyrt for å ta ned luftvern. Flere fly i luften for samme mål. Små korte 800m baner har heller ikke kapasitet til å launche mange full lastete fly på kort tid. Taxe banene er ofte lange, noe som kompliserer samordnings og tidsaspektet. Dessuten når man går offensivt ligger overraskelsesmomentet hos angriperen. Da trenger man ikke samme beskyttelse som hvis man blir angrepet. Dette er teorien, men hva med resten av Nato som skal samordne ut fra en helt annen basestruktur? Vel det finnes opplagt noen svar og tilpasninger underveis, men utgangspunktet kan virke krevende.
  8. enigmatik
    Sverige har fått en ny operasjons doktrine tilpasset NATO. Nå er ikke lenger Flygvapnet kun defensivt, men og offensivt. Med angrep dypt inne i Russland som mål. Dermed er hele det svenske opplegget med desentralisert basering og Gripen som hovedstridsmiddel kommet i en hele ny situasjon. Noen vil si kraftig forverret eller redusert.
  9. enigmatik
    Det er første gangen siden man begynte å regne i generasjoner av kampfly at utviklingen tar ett slikt mellomliggende utviklings steg. Under den kalde krigen med ett uniformt og forenklet fiendebilde erstattet en generasjon den andre kant i kant. Det var små muligheter for at den operative verdien av en tidligere kampflygenrasjon kunne strekkes og forbedres over i en ny på en regningsvarende måte. Grunnen til det er flere. For det første var utviklingskostnaden lavere på helt nye system, med konsekvens at prisen på store og små forbedringer lå nærmere kostnaden i å anskaffe ett helt nytt system. For det andre var kunnskapen om den reelle livslengden på flyskrog mangelfull. Fra og med 4. generasjon ble det tydligere at livslengden på ett skrog kunne fordobles relativt lett og kostnadseffektivt. F-16 gikk f .eks fra 20 til 40+ år. Noe som ble attraktivt da prisen for utvikling og kjøp av helt nye maskiner skjøt fart med eksponesiell stigning. Samtidig og - helst noe tidligere, gikk betydningen av fart og fysiske egenskaper ned og ble dreid mot å utnyttet det transoniske kampområdet bedre. Sterkt fordyrende ytre egenskaper som topphastighet og total flyhøyde ble erstattet av manøverbarhet og stigevne og av det som var inne i skroget av elektronikk og kamp forbedrende utrustning. Slutten av den kalde krigen og en mer differensiert geopolitisk orden betød en lenger overgangsperiode til helt nye system og ett mindre entydig trusselbilde. Noe som får betydning for verdens eneste supermakt som må forholde seg til langt flere kamp scenarier med motstandere av ulik kvalitet - samtidig. Derfor får F-15 og F-16 en ny vår. Også for mindre stater og regioner får dette betydning da ikke alle har behov for den mest avanserte teknologien like raskt. En ytterlige faktor er utvikling av loyal wing man konseptet som drar ressurser fra anskaffelser av bemannede steahlt fly. Noe som gir ett rom for å fylle på med billigere 4. generasjons systemer for å nå volummål. Samtidig kan disse forbedres med eksiterende teknologi til fortsatt å være formidable kampsystemer i flere tiår. Derfor får de en dobbel fordel å anskaffe. En supermakt vil her ha en avgjørende fordel, da "dele katalogen" er overlegen ett mindre land med mindre ressurser til å utvikle ett assosiert dele system. Utviklingen av moderne kampfly over generasjoner viser derfor ett uhyre sammensatt bilde der nyere teknologier overtar der gamle utviklingstrekk må oppgis. Tydeligst ser man dette fra 2. til 3. generasjon, der utviklingen mot hastigheter på mach 3-5 og flyhøyder på 100000 fot stanset opp på mach 2 og 50000 fot i 3. generasjon. Det var på samme tid elektronikk ble digital og relativt billigere å utvikle, men fortsatt dyr nok til kraftige system kostnader. Noe av det samme skjer kanskje nå, men på litt andre og omvendte måter. Utviklingen mot hypersoniske systemer vil i så fall være fortsettelsen på 2. generasjon som (XF-103 og XF-108) fra det tidlige 60 tallet. Men før vi når dit, må vi delvis gjennom en mellomperiode som er mer tilbakeskuende teknologisk enn revolusjonerende. Men fortsatt moderne og relevant.
  10. enigmatik
    Det eksiterer en rekke svenske oppfatninger om Gripen som har blitt omstøpt til nasjonale tros bekjenninger. De er de samme hele tiden og sirkulerer rundt perifere forhold som skal forklare overlegenhet eller total overlegenhet, over F-35 som kampsystem. Som er skyteskiven, mens andre som Eurofighter og Rafael glemmes. Problemet er at disse forholdene ikke er validert opp mot reelle situasjoner eller plasseres i en større operative sammenheng. De er løsrevne påstander, ofte uten noen form for kontekst. Det er heller ikke spesifisert noen indre sammenheng hvordan Gripen skal oppnå denne overlegenheten. Som er overbevisende. Det skilles heller ikke mellom fredstids operasjoner og krigstid. Ingenting tyder på at F-35 hadde lav tilgjengelighet i krigen mot Iran. Tilgjengelighet er derfor mer ett planmessig, organisatorisk, budsjettmessig og politisk opplegg enn en svikt i flyet selv, slik at man kan trekke en forhastet konklusjon om at det ene er bedre enn det andre. Alle disse forholdene variere og fra land til land. En seriøs diskusjon om dette må komme "nærmere" og da vil man få problemer med å trekke enkle konkusjoner om noen ting. De fleste vil rett og sett ha problemer med å følge med. Kompleksiteten blir for stor. Slik diskursen er nå fremstår Gripen E "overlegen" F-35 på enkelte punkter. Men da snakker vi og om ett fly som knapt har kommet i tjeneste og som ligger langt bak F- 35 i operative og teknisk modning. Slik sett kan Gripen E fremstå som feilfritt, noe som neppe varer lenge. Det er og en påfallende mangel på tall og opplysninger om Gripen C programmet i diskusjonen, noe som tyder på vidt forskjellige informasjonssystemer på hver side av Atlanteren. Kostnader har og noe å gjøre med hva man får igjen. Og her er det god latin å hevde at F-35 gir langt mer tilbake totalt, med Gripen (i alle varianter) bak. Diskusjonen tar heller ikke hensyn til nyere våpenmessig utvikling av det konseptuelle slaget, særlig det som skjer i Ukraina med droner. Fordelene med det særsvenske spredingskonseptet tar f.eks ikke hensyn til dronesvermer som kan angripe selv de mest spredte feltflyplasser med overlegen slagkraft, selv om de er godt beskyttet av antidronesystemer. Derfor bør man være uhyre forsiktig med å konkludere rundt egne fordeler, selv om de er svenske.
  11. enigmatik
    Jeg kan ikke huske å ha skrevet det. Men du har trolig rett i at Type 26 ikke får antiubåt torpedoer skutt ut fra skipssiden. I stedet må disse slippes fra helikopter, noe som øker rekkevidden, men reduserer fleksibiliteten, særlig opp mot tidsfaktoren. Men Type 26 får trolig kapasitet til skyte ut synke miner og sonar bøyer med 127 mm kanonen. Dette er ikke ferdig utviklet ennå og kan derfor bli ett offer for budsjett nedskjæringer på ett senere tidspunkt.
  12. enigmatik
    Hvilket hat? Du blander sammen hat med ulikheter og behov. Jeg var forøvrig en av de første her på forumet som påpekte at Sverige burde anskaffe fregatter, men det ble stort sett avvist. Østersjøen var vårt operasjonsområde og slikt hadde det vært i 200 år. Men andre ord vanetenkning og sikkerhetspolitisk inerta overstyrte en analyse av den nye NATO konteksten som Sverige hadde trådd inn i. Men som var dårlig forstått for rundt 2 år siden. FDI er en glimrende fregatt og Sverige har gjort ett godt balansert valg som passer en mengde sannsynlige scenarier. At jeg har skrevet at den er optimisert for Østersjøen betyr at det passer utmerket til det sikkerhetspolitiske bildet som eksisterer i region. Det betyr ikke at det spesielt designet for nettopp Østersjøen, som noen leser det som. Samtidig er skipsklassen selvfølgelig egnet til å opereres på alle hav, men det betyr samtidig at den mangler noe på high end kapasiteter mot visse trusler. Noe den tar igjen på endre områder, som luftvern, Som er bedre enn Type 26. FDI er forøvrig den klassen jeg hadde sett for meg for Norge og. Men da måtte man gjort andre prioriteringer. Dvs lagt mer vekt på sjøkontroll oppgaven og nedprioritert avskrekking. Sammen med GB. Sverige får begge deler i Østersjøen med FDI. Og i tillegg en meget kapabel kapasitet i Norskehavet.
  13. enigmatik
    Du har nok ikke helt forstått forskjellen på jage en dieseldrevet ubåt i en fjord og en atomdrevet ubåt som ofte har større toppfart under vann enn fregatten har over vann. Spesielt gjelder det de sovjetiske. Som historiske sett har støyet godt. Nå er de superstille, men har beholdt en voldsom sprinthastighet. Det er derfor helt avgjørende å ha høy toppfart, sprintegeskaper og beveglighet mot en slik trussel, der man kan lunke stille mot en konvensjonell ubåt uten fartsressurser. (De som tviler på fart og beveglighet hos eskorte skipene bør lese seg litt opp på ishavskonvoien under krigen.) Havet er og stort, derfor er det nødvendig å kunne forflytte seg rask fra sonarkontakt til den neste. Dette har også en offensiv og defensive side. Ubåtsjakt er og flersidig aktivitet med mange plattformer, alt fra fastmonterte sensorer til fly og helikoptere. Det øker evnen til rask mobilitet i en taktisk setting. USN som er de fremste på dette med strategisk ubåtsjakt har gassturbiner på alle sine store skipsklasser, unntatt de som er atomdrevet. LM2500 er i alt installert i 700 eksemplarer på verdens basis. Det er ikke av økonomiske årsaker, men av operative. Så er det også slik at alle operative forhold også har en økonomisk side.
  14. enigmatik
    Nå blander du kortene godt. Fritjov Nansen klassen ble IKKE anskaffet for å drive strategisk ubåtsjakt i Nord Atlantern. Skipsklassen er en såkalt patruljefregatt med lavere bevæpningsgrad for internasjonale operasjoner som også kunne andvendes i det den gang fredlige Norskehavet. Da Nordflåten lå til kai i Murmansk og rustet. Det var i en tid før de stillegående russiske ubåtene gjorde sitt inntog. Men FN klassen kunne bevæpnes opp og gis en langt bedre kapasitet, hvis situasjonen endret seg. Det gjorde den, men moderniseringen ble umulig å forsvare ved tapet av en fregatt. Derfor innkjøpet av type 26 for ett helt nytt trusselbilde og en radikalt ny sikkerhetspolitisk situasjon. FDI er og 20 år nyere så at den vinner er ikke noen overraskelse, men Fritjov Nansen og FDI er grovt samme type fregatt. Det er ikke Type 26 og FDI.
  15. enigmatik
    Jeg er fullstendig klar over det. Men valget tyder på at skipet er optimisert for Østersjøen. Både Frankrike og GB har egne fregatter for strategisk ubåtsjakt ( Fremm og type 23 og 26) begge med gass turbin. De dieseldrevene Type 31 og Iver Hvidtfelt er general purpose - kode ord for en mindre krevende og form for ubåts jakt mot konvensjonelle ubåter.
  16. enigmatik
    Den største forskjellen mellom Type 26 og FDI er fremdriftsmaskineriet, Der type 26 har diesel og gassturbin har FDI en seriekoplet dobbel diesel. Gasturbin er på mange måter ett krav på det åpen hav der det finnes atomdrevne ubåter. Gasturbin gir mer vibrasjonsfri gange, sprintkapasitet og større kraftoverskudd til å manøvrere mot en atomdrevet ubåt over store avstander. Diesel er adekvat mot konvensjonelle ubåter med mindre aksjonsradius. Men støy kan fortsatt bli ett problem i grunne farvann. Det er og grunnen til at Sverige og Norge har valgt forskjellig. For Sverige er dette ett valg for Baltikum og Finland for å legge ett nytt lag av forsvar mot lufttrusler der Gripen ikke strekker til. For Norge er valget strategisk for å avlaste og holde USA innen alliansen. Men det koster for prisen av 5 Type 26 kunne vi fått 10 FDI, noe flere i det norske Sjøforsvaret argumenterte for.
  17. enigmatik
    Det var egentlig en familie av vogner, der stridsvognen bare var en komponent. I tillegg var det en dronevogn og en vogn med missiler, alt integrert i en "landsverm", slik FCAS og F-47 er tenkt å operere i luften med loyal wingmens. Det som nok skjer nå er at Leo 2A8 utvikles videre med en del av komponentene fra MGCS. Men som du sier chassiet skulle være felles.
  18. enigmatik
    Den siste uken har ett britisk RC-135W fra 51 skvadron ligget på Ørlandet og drevet samvirke trening med norske F-35. Det er to oppsiktsvekkende opplysninger her. Det første er at dette skjer fra en norsk flyplass med referanse til i Barentshavet. Slike flygninger har tidligere vært forbudt fra en viss østlig lengdegrad. Det andre er at disse flyene kan understøtte hverandre i luften. Tidligere har det vært antatt at RC-135W bare drev med passiv informasjonsinnhenting som det tok med tilbake til basen for å bli analysert der. Mye på grunn av ekstremt hemmelighold. Nå ser det ut til at denne rollen har blitt mer operasjonell og tidskritisk. Det sier også noe om F-35s kapasiteter og hvor unike de er. Påstander om høye driftskostnader osv får derfor en nye mening sett fra innsiden av F-35 økologien.
  19. enigmatik
    Bedre kjent som den tysk/franske samarbeids stridsvognen er terminert, som FCAS. For de to prosjektene henger sammen, som jeg tidligere har påpekt. Industriell uenighet, ulike tids og behovsanalyser, uenighet om kaliber og lunken politisk støtte har trolig vært hovedfaktorer. Ved siden av at Tyskland har videreutviklet Leopard og Rheinmetall har kommet med KF41 som har blitt ett tysk/italiensk prosjekt har Tyskland her ett solid teknologisk overtak. Tyskland trengte rett og slett ikke Frankrike som Frankrike ikke trengte Tyskland i FCAS. Det tyder på når det kommer til ett punkt fortrekkes rene nasjonale prosjekter ved at top down intensjoner blir avskrevet som politisk retorikk som ikke passer inn i de reelle avveiningene. Lærdommen må være at samarbeid må bygges ned ifra i de små og være begrenset til funksjonelle løsninger. Slik kan man bygge standardisering og en viss grad av volum.
  20. enigmatik
    Ser at Andøya Space Port har konsesjon på å skyte opp 30 raketter i året, noe som skal økes ved å bygge en launch platform til. Muligens har Sverige likende planer, slik at vi får ett launch kappløp her i fredlige Norden. Det er tyske Istar Aerospace som så langt er hovedkunden.
  21. enigmatik
    Det er jeg enig i. Jeg skriver om trender og sansynlige fremtidige kapasiteter, ikke om det du kan Google eller lese på nettet. Ting tar som kjent tid, men nå er mye i bevegelse samtidig og det kommer til å gi praktiske resultater på lang sikt.
  22. enigmatik
    Den europeiske oppskytingskapasiteten er under rask utvikling. Spesielt i Sverige og Norge. Hva kostnadene er, er de dalende for å skyte opp satelitter i lav jordbane. Den hypersoniske trusselen er sterkt økende. Fraværet av en slik kapasitet har gjort E-3 nærmest usårbar i 40 år, men det samme vil ikke være tilfellet i de neste 40 år. Skaffer USA og Kina seg en global AEW dekning fra rommet, må også Europa følge etter. Dette er ett helt nytt geopoltiske spill som gjør at regionale løsninger ikke lenger vil duge hvis andre har en helt annen kapasitet og intensjoner. Du ser allerede den samme utviklingen på kampfly, der både F-47, FCAS og det tyskefranske alternativet er maskiner som streker kapasiteten langt utover forsvar av eget territorium.
  23. enigmatik
    Ja, jeg er enig, E-7 og GlobalEye vil ha kort levetid i en såkalt peer v peer konflikt. Dvs en krig mellom avanserte nasjoner med en økonomi og ett teknologisk utviklingsnivå på linje med USA, Russland og Kina. Land med romkapasitet og evne til å utvikle hypersoniske missiler med lang rekkevidde. Antall land med slik kapasitet vil dessuten øke sterkt de kommende 10 årene. Investeringer i "rimelige", men alikevel dyre plattformer kan derfor komme til å måtte bli avskrevet raskt. Noe som kan gjøre f.eks Global Eye til en dyr anskaffelse. Derimot kan slik plattformer ha stor verdi i fredstid og gråsone konflikter med hybride virkemidler. Her vil jo strategien forsøkes holdes skjult, noe f.eks GlobalEye kan motvirke. Når det gjelder rommet generelt er alle enig om at de fleste er tilbakeholdene med å sette i gang ett rom kappløp med svimlende utgifter og stor sårbarhet, som resultat. Juridisk er også dette en utfordring, da det finnes internasjonale konvensjoner som må brytes, ihvertfall når det gjelder det ytre rom. Hva land som Kina gjør i det skjulte er en annen sak. Satelitter som går i bane har som regel store hull i dekningen, som må overvåkes av gap fillers, f. eks droner eller fly lenger ned. Taktisk er derfor satelitter dårlig egnet til tidlig varsling. Det er f.eks ikke en tilfeldighet at U-2 fortsatt er i tjeneste. Romflyet X-37 er ett annet eksempel. Mini satellitter er også ett svar, men har begrenset nyttelast og strømforsyning.
  24. enigmatik
    Det å utvide kjernen av GPAC er trolig umulig. Det vil i så fall sette i gang kompliserte forhandlinger over hele programmets fremtid og i praksis sette programmet i samme situasjon som FCAS. Resultat kan utløse geopolitiske spenninger, særlig i forhold til Japan. Som kan ta over hele programmet, gitt Storbritannias marginale økonomiske og strategiske situasjon. Frankrike vil trolig ikke være interessert, da de har signalisert at de går for en nasjonal løsning, som så ofte før. I praksis kan det bety at Europa står uten ett eget felles 6. generasjons kampflyprogram.
  25. enigmatik
    Takk for presiseringen. Det var den siste betydningen jeg så for meg. Ett bedre uttrykk hadde vært undervurdert.
×
×
  • Create New...