enigmatik

Ja, men GlobalEye har som bekjent kapasitet på begge områder. Det vil derfor være ulogisk å anskaffe dobbelt opp. GlobalEye hadde vært brukbar til perimeterforsvar av Grønland men den oppgaven ser nå ut til å tilfalle MQ-9. Det er forøvrig vanskelig å se noen lufttrussel rundt Grønland av betydning som ikke allerede er dekket. Ved å kjøpe ett amerikansk dronesystem blidgjør man dessuten Trump og sponser amerikanske skattebetalere, noe Trump er ekstraordinært opptatt av. Bare det er nok verdt prisen for Danmark. Kjøp av amerikansk utstyr er derfor blitt en vinnersak som kan utligne mangler på andre områder, f.eks skrantende oppfylles av 5% målet som få tror blir innfridd. Dette på bekostning av europeisk forsvarsindustri. Tapere blir land med egen forsvarsindustri, eller europeiske samarbeidsløsninger. Det er f.eks verdt å merke seg at Italia nylig gikk for en familie av helamerikanske løsninger når det gjelder fly for avansert elektronisk krigføring, en kapasitet Europa ikke har hatt tidligere, men som regnes som essensiell for å oppnå såkalt strategisk autonomi. Når det gjelder P-8 skal droner brukes som ett supplement, ikke erstatte P-8. Nå øker sansynligheten for at Norge velger MQ-9, noe som peker på felles basering, drift og vedlikehold.

Jeg viser til GlobalEye.

Danmark ser ut til å ha valgt MQ-9 fremfor Saabs alternativ

Helikoptere er nok like men det er ikke kundene. Terrioriets størrelse befolkningsgrunnlag, forholdet hav/landområdet, topografi, temperatur, vær, vindforhold,ising,siktbarhet og andre nasjonale særegenheter fordrere ofte nasjonale krav for overhodet å operere helikoptret. Dertil kommer ulike nasjonale forsvarsdoktriner og operasjonelle og vedlikeholdsmessig prosedyrer og organisjasjoner. Derfor er maset om hyllevare galt og lite gjennomtenk, noe som har blitt plukket opp av politikere og deler av opinionen, som ikke kan bedre. Man må derfor skille ut dette mot det som mer smaker av byråkratisk egenmarkering og tjenestemessig stowpiping. Norge kjøpte f.eks marineversjonen av NH90, men etter at helikoptret var levert viste det seg uegnet til å lande på dekket til fregatter og kystvaktskip i vind og bølger over visse grenseverdier. Helikopteret var derfor uegnet til å operere i ganske normale forhold der Sea Lynx med gripeklo og negativt rotorløft fint kunne både starte og lande.

Det gir en viss mening i planene om å kjøpe 1-2 C-130J, da fortrinnsvis HH-130J for å luft tanke disse. For minste hastigheten Airbus 330 ligger nok et godt stykke over maks hastigheten for ett helikopter. For dette er en kapasitet intet nordisk land har hatt før, og må like gjerne sees som en spesialisering og deling av luftmakt som nå finner sted mellom de nordiske land. Selv uten luft takning kan disse redde piloter langt inne i Baltikum. Primært er dette ett utfall av 22.juli terroren da 9 Bell 412 ble flyttet fra Bardufoss til Rygge syd for Oslo for å understøtte FSK ved terroranslag. De ble samtidig satt på beredskap 24 timer i døgnet. Jeg regner det som temmelig sikkert at det er disse Bell helikoptrene som skal erstattes. Det vil også gi en helt annen transport evne til oljeinstallasjone i Nordsjøen som er FSK opprinnelig oppdrag-nå i en mer hybrid setting. Så for vi se om de resterende Bell i nord vil bli erstattet av UH-60 -lik de svenske eller ett større helikopter som SAR Queen. (EH-101) At dette kjøpet kommer først kan ha noe med at gjøre at produksjonen av W utgaven skal legges ned. Foreløpig er det bare USA som opererer typen.

Her er det mange ønsker, påstander og gjetninger som ikke helt holder helt mål. Det man først og fremst tenker på som kamuflasje maling til sjøs er rettvinklete felt i svart og hvit ofte vertikale men ulike horisontale utgaver finnes og. Både Tyskland, Storbrittannia og USA eksperimenterte med dette fra 1. verdenskrig. Formålet var ikke først og fremst å kamuflere skipet men å forstyrre avstandsmålingen til hovedskytset som var basert på steroskopisk sikter. (Noe bla Leopard 1 hadde helt opp til 80 tallet.) Med økende bruk av radarsikter forsvant dette behovet. I dag ville slike mønstre snarere ha motsatt virkning da spesielt IR søkere heimer lett på slike kontraster. Dette var blue water delen av problemstillingen, dvs skip som operer på åpent hav. Den andre delen å fenomenet er kystnære mariner som den svenske og delvis den norske, der det å gå i ett med bakgrunnen er viktig rent optisk. Effekten blir økt da radar deteksjon virker dårlig mot en bakgrunn av høyt terreng. NATO eksperimenterte med dette på begynnelsen av 80 tallet da man begynte å gjemme amerikanske hangarskip mot Lofotveggen. Resultatene er ikke kjent men det har neppe blitt ett nytt operasjonsmønster. Sverige har fortsatt med dette for mindre fartøy, men det er lite sansynlig at mønstret på Visby klassen har noen effekt ute på åpent hav, med mulig unntak for dårlig sikt. Dette ser jeg mer som en kulturell greie og ett kompromiss i forhold til kystnære operasjoner og den grønne splinter kamuflasjen. Effekten vil nok være større ved å gjemme skipet blant andre fartøy med større radarsignatur, som sivile fiske og transportskip, og ved bruk av sivile radar frekvenser. Det er vel derfor det har gått så tregt med å utstyre klassen med eget luftvern. Stealht gir noen fordeler både i luften og til sjøs. Ett antall støttesystemer kan rett og slett kuttes ut.

Begge kan nok erstatte Awacs (E-3) men de er ikke "next genereation" nok, de tar ikke dette langt nok til å være relevante i ett 30-40 års perspektiv. Sårbarhet er en ting, ett annet forhold er at konkurrerende rombaserte løsninger, høytflyvende droner osv som kommer raskt. I det hele tatt er det flere langt rimeligere plattformer som er relevante som raskt kan gjøre slike passasjerfly løsninger gammeldagse. I den dyre enden finnes steahlt løsninger basert på store platformer med "usynlige" AESA radarer. Men USA har tydligvis konkludert med at denne veien ikke er farbar rent økonomisk og vil heller satse på fordelte løsninger som i NGAD prosjektet.

Takk, fikk den ikke limt inn rett.

MQ-4C Triton vs. MQ-9B SeaGuardian: Norway’s Big Drone Decision Revealed (youtube.com)

Flere referer til India og Pakistan, men de er ikke topp tier luftvåpen, men snarere kopister av vestlig luftmakt tenking slik den så ut for 10 år siden. Visst er det utfordringer men for å forstå utviklingen må man se på de som går foran. Det er de med den mest avanserte teknologien og mest krevende scenarioene som går foran å skaper mønstre. For øyeblikket er det USA og problemene de har med å komme nærme nok Kina i Stillehavsregionen. Problemet er gjennomgående og berører alle støttefly, tankere, transport, AWACS og varianter av RC-135. Alle disse kan i kan i økende grad skytes ned med langtrekkende missiler før de får gjort jobben sin. Da investerings horisonten for en ny AWACS er 40- 50 år skal det ikke stor fantasi for å forstå at den samme utvikling vil skje i Europa - "godt før den tid." Med andre ord skal man investere i en ny AWACS må den være basert på en hel steahlty plattform f.eks B-21 eller eller en nyutvikling. (Europa har aldri konstruert ett større steahlt fly.) Dette er det bare USA som kan gjøre, men de har altså bestemt seg å gå en annen vei. Det sier noe om hvor langt utviklingen har kommet, Europa er ikke lenger de som bestemmer premissene for den militærindustrielle utvikling i USA. Det gjør Kinatrusselen. Selv hadde jeg sett at det ble utviklet ett slikt fly, da det bidro til holde alliansen samme. på en unik måte. Taper vi kontrollen over en helhetlig forståelse av luftrommet taper vi mer enn en militær funksjon. På denne måten kan Wedgetail mer ses som en stopgap mot noe annet. Igjen har det verdi å peke på det israelske angrepet på Iran som mest sansynlig ble understøttet av egne Phalcon, men ikke slik AWACS brukes i NATO. Uten at man skal dra for drastiske konklusjoner.

Det ser ut som en felles AEW faller fullstendig i fisk. Rombaserte løsninger AESA radarer i hver kampfly og omfattende bruk av datadeling via link ser ut til erstatte dedikerte plattformer. Ikke minst ut fra sårbarhets analyser og utviklingen av langtrekkende luft til luft missiler der Kina er langt fremme. Derfor kan det og brenne ett blått lys for SAAB.

Dette vil være våpen som kun blir levert av RAF. Ett spørsmål er om antall B-61.-12 skal økes utover de 100 som befinner seg på kontinent eller om eksisterende våpen blir fordelt på en annen måte. Men fortsatt vil kommando og kontroll gjennom PAL ligge hos Trump, i motsetning til WE 177 som ble kontrollert av den britiske statsministeren. WE 177 var og et britisk våpen utviklet og produsert i Storbrittania. Går avtalen i gjennom blir Trump bundet ytterlige inn i NATO og kanskje spesielt til Baltikum/ Norden der britene leder nettopp JEF. Ett NATO han helst vil forlate. I likhet med bombingen av Iran kan han få oppleve at virkeligheten ikke er så enkel som han tror. Dilemmaene er skarpere og mer sammensatte enn han først tror. Særlig hvis du har vært innvevd og ledet en allianse i over 70 år.

200 timer ser ikke så mye ut, men i realiteten er dette ett paradigmeskifte bort fra det sektorvise defensive flyvåpnet Sverige har operert fra slutten av 40 tallet, der det spredte vei baserte base konseptet har stått sentralt. NATO opererer helt anderledes med en annen grad av offensivitet med større pakker av fly samtidig. Et felles nordisk flyvåpen vil også reflektere dette der blandet innsats med fly med ulike egenskaper vil operere sammen over ett større områder. Det vil gjelde både defensivt og offensivt. Det er bare å se på den nylige innsatsen til IDF mot Iran så ser man litt av fremtiden også for Norden.

Norsk Hercules landet på bilvei i Sverige (forsvaretsforum.no) Norsk C-130J landet på svensk veibase av amerikansk pilot, viser hvordan Nato rammen fylles av praktisk nordisk samarbeid. Nyheten om at CAOC vil bli etablert i Bodø er langt mer implikasjonsrik. For første gang skal de nordiske luftforsvarene bli ledet fra ett multinasjonalt hovedkvarter i fred og i krig. Det gjelder og incident beredskapen QRA. Området er gigantisk fra Grønland i vest til Baltikum i øst innbefattende hele nordvest Europa med en 2000 kilometer grense til Russland, som blir den overlegent lengste av NATO.s 3 CAOC,er, Bemanningen blir på opptil 450 personer og skal samlokaliseres med FOH i fjellanlegget på Reitan - 1 mil øst om Bodø by. Men først skal det plasseres på den nedlagte Bodø basen da det trengs omfattende byggearbeider på Reitan, kostnadsbergnet til 6-8 milliarder kroner. Noe vi hadde sluppet hvis vi la det til Rygge helt i sør, noe bl.a Sverige hadde foretrukket. Der hadde alt blitt dekket av NATO, men det ble forklart at av sikkerhetspolitiske årsaker måtte det legges til nord. Ett argument regjeringen ofte bruker for å trekke NATOs oppmerksomhet til sikkerhetspørsmålene rundt Svaldbard spesielt. Her må det nevnes at det er NATO som enstemmig beslutter landet hovedkvartertet skal ligge, mens landet selv er like suveren hvor de ønsker plasseringen innenfor sine grenser. Av mer praktiske og prinsipielle spørsmål skal det bli interessant å se hvordan Global Eye vil bli integrert med NATO,s AWACS,s flåte. Her vil det nok ligge noen doktrinemessige utfordringer. Bl.a har jo GlobalEye ett bredere virkefelt for sine sensorer enn det som tradisjonelt passer inn i en CAOC. Men nye kan løses over en kaffekopp(fika på svenska)i NATO praktisk og jordnært. Den som har de beste ideene uavhengig av land har ofte en grei sjansje til å nå frem.

Men nå har jo Sverige meldt seg inn og da må man ta inn over seg virkligheten. Tett samarbeid gir innflytelse og minsker maktforskjellene. Gjennom utenforskap blir man irrelevant. Det er slik NATO opererer uansett med hvilket land det gjelder. Men det er visstnok 6-8 år før Sverige får fylt opp alle stabsstillingen i NATO. Håper det går opp for dere litt før det. Fantomsmertene fra nøytralitetsperioden kan bli skikkelig plagsomme.

Det gjorde vi på konseptbasis forrige gang,men den ble for dyr i konkurranse med spanske lønninger. Men danskene gjorde jo det, og fikk prosjektet igjennom. Forskjellen er nok at oljeindustrien betaler hva som helst i lønninger bare det blir levert etter kontrakt.

Noe som styrker ditt argument for Type 26 er JEF, det britisk ledete ekspedisjonskorpset for Nord-Europa. Integrasjon i dette konseptet vil bli viktigere og viktigere, da det bygger på autonom beslutningsmyndighet i forhold til NATO, skulle NATO falle fra hverandre eller svekkes, Samarbeidet er regionalt, og har en betydelig avskrekkende effekt, knyttet til de britiske atomvåpen. Og ikke minst RNs økende integrasjon med USN, som skjøt fart ved byggingen av Queen Elizabeth klasse hangarskipene. Akkurat nå er KNM Maud og KNM Fritjof Nansen på en verdensomspennende tokt med "Prins of Wales". Så her legges byggestenene. Når det gjelder Constellation så er rotet rundt dette prosjektet ikke bra, men betydningen er fortsatt ukjent. Det er og viktig å huske på at dette ikke først og er ett NATO valg men en bilateralt forhold bygget på felles avhengighet og interesser Forhold som vil være der uansett hvem som er president i USA. En ualminnelig seriøs Trumf kvitterte da og med "fortsett som dere gjør". For de som kan lese mellom linjene var Støres besøk i det Hvite Hus på torsdag talende, noe som indikere hvor viktig ett Constellation kjøp kan være for begge parter. Om dette ble diskutert vites ikke, men det er trolig. Det utgjør også forskjellen mellom Danmark og Norges posisjon i forhold til USA. Jeg vil fortsatt ikke se bort fra ett Constellation kjøp, selv om det er noe svekket. For de som tviler på at våpenkjøp med den viktigste allierte er viktig, så har dere ikke empirien med dere. Kontakter, oppmerksomhet og prosesser på strategisk og politisk nivå har vært gull verdt for Norge. Langt viktigere enn den industrielle biten. Men det gir seg ikke selv, det må jobbes bevisst over lang tid.

Jeg tror dette dreier seg om det som kalles "request for propalsals- letter of intent" som ofte innbefatter ett eller flere trinn i salgsprosessen der alle bindinger og juridiske hindringer for ett salg klarlegges. Det gjelder og endelig pris med spesifikasjoner og leveringsbetingelser, som må godkjennes av det danske Folketinget etter anbefalling fra regjeringen, Det er ganske vanlig i våpen affærer da stater ofte er innblandet. Her kjøpes jo systemet av den svenske staten som igjen må bestille det av SAAB for penger som må bevilges av Riksdagen som og må gi eksport tilstand, noe som vanligsvis ikke er ett problem innenfor NATO. (Men her er jo forutsetningen trolig høyst spesielle, noe som kan gi bråk.) Alikevel må dette gis formelt. En endelig kontrakt vil nok bli underskrevet etter hvert, men i mellomtiden har begge parter andledning til å gå fra kjøpet, selv om det ligger en klar forventing om en endelig kontrakt. Som du sikkert skjønner er det mye som må falle på plass først. Så ordet spekulasjon er ikke så urimelig som mange tror.

Dette handler om Grønland og USA,s kritikk av dårlig dansk beredskap. Det handler og om Mette Fredriksen panikkartete kjøp. kjøp, kjøp strategi med nærmest åpen lommebok . Men fremfor alt dreier det seg om å utmanøvrere Trump på hans hjemmebane,-dramatisk utspill, Spekulasjoner er derfor ett integrert element, noe som sansynligjøres ved at det er Sverige som bryter nyheten først, noe som gjør det lettere for Danmark å se an reaksjonene først. Sansynligheten for ett fremtidig kjøp har alikevel økt, noe som viser hvor tilspisset konflikten med USA er. For det var ikke dette som var planen. De opprinnelig overlegningen fra 2021 og fremover gikk ut på at Danmark og Norge skulle kjøpe HALE (high altitude long endurance) droner av typen Triniton for overvåkning av området mellom Færøyene og Grønland, inkludert Arktis nord for Norge. Det skal bygges opp ett miljø på den gamle Orion basen på Andøya, bekreftet i siste langtidsplan. Dette kan nå gå i vasken noe som setter Norge i en vanskelig situasjon og svekker sikkerheten i hele Norden. En slik droneplan var og det sjefen for både det svenske og finsk flyvåpnet gikk inn for. Nå ser det ut til å bli med Global Eye alene, uten Triniton, da den skal være for lik Global Eye i kapasitet, selv om operasjonshøyden er nær den dobbelte av GE og utholdenheten 24 timer mot 9 for GE. På en eller annen måte må dette alternativet ha blitt spedalsk for danskene i konflikten med Trump. Slik faller både Finland og Sverige på plass og danner den eneste region innenfor NATO med ett eget overvåkningsfly mer eller mindre løsrevet fra den felles infrastrukturen som E-3/7 danner. Da luftrommet er grenseløst geografisk og operasjonelt kan det bli en hindring for NATO i å operere fritt og mest mulig effektivt i hele Nato område. 18 E-3 ble i sin tur kjøpt inn primært for å operere over Vest-Europa. i tillegg tilkom etter hvert 6 franske og 7 britiske og opptil 34 E-3 fra USAF, stasjonert i USA. Etter den kalde krigen ble NATOs område mer enn doblet samtidig ble flåten redusert til 14. I USAF er 19 tilbake. I dag legger dessuten krigen i Ukraina beslag på uforholdsvis mye av kapasiteten og flåten slites raskere enn forutsatt. Periferien kan derfor lide. Styrken har to FOL( forward operation location). den ene på Ørlandet i Norge, den andre på Konya i Tyrkia, der vi i dag ser Hellas er en av GE kunder, ihvertfall i vurderingsfasen. Danmark kan ha endt i en tilsvarende gråsone i Norden, da nok de fleste tokt fra Ørlandet går nordover. Alikevel bør det ikke være mangel på AEW ressurser hverken på Island, Grønland eller i Alaska. Det som mangler er resten, overvåkning av bakken og på havoverflåten. For det var det det danske Challenger flyet (utstyrt med SLAR) drev når det var stasjonert på Grønland i 80 og 90 årene. De foreliggende danske planene går nå ut på å stasjonere 4 F-35 på Nuuk, da støttet av GE. Og her er vi nok ved kjernen av problemstillingen, særlig hvis Danmark sier opp forsvarsavtalen med USA fra 1951, noe som vil være ett radikalt og kostbart skritt. Men ikke nødvendigvis hvis konflikten med USA akselerere. Det er derfor ett mangesidig sakskompleks, men det er grunn til å stille spørsmål ved svenske politikeres pushing av svensk industripolitikk uten nevneverdig tanke på Norden som ett helhetlig strategisk område innenfor NATO. Det stiller og spørsmål ved den kommende E-7 flåtens fremtid, da det så langt bare er bestilt 6 fly. Skal NATO heller satse på ulike regionale flåter eller en miks av en sentral og regional eller nasjonal styrke, med ulike standarer og kapasiteter. Og hvordan skal dette integreres og ledes? For Norges del kan vi bli tvunget til å velge mellom AWACS og GE, noe som vil være smertlig

Dette er ville spekulasjoner som bygger på en snever tankegang, ikke noe mer. Danmark kommer ikke til å bryte ut av ett konsept som har fungert utmerket i alle år. En felles operert AWACS styrke som dekker hele NATO området, med felles og delt besetning opplæring, logistikk er en av NATO, virkelige suksesshistorier. Det er og grunnlaget for for felles luftkontroll, som NADGE kjeden i sin tur var. Og så kommer dette forslaget og vil utfordre alt ved en regional hybridløsning for Norden bygget rundt ett forretningsfly som ikke engang kan lufttankes med det langt mer stabile bom systemet. Hvor lett tror man det er å tanke ett slikt fly med basket metoden en mørk vind full dag over Nord-Atlantern og treffe kurven? Vel det var kanskje litt operativt, men regelboken er nok slikt at nye land tilpasser seg NATO,s systemer og samarbeidsløsninger, ikke omvendt.

Det er lett å være enig i mye av argumentene som fremføres, men de representerer ett utvalg, som også kan konstrueres for de andre tre alternativene. Særlig de sikkerhetspolitiske kan snus og vendes på i det uendelige, noe som avgjør hvilken side de ender på. Mye av Trumps sikkerhetspolitikk er dagsfersk og kan endre seg på 24 timer. John Bolton beskriver dette godt der han hevder at Trump driver egentlig ikke med "policy" og har ingen bevissthet om konskvenser og internasjonale forhold utenom de som tjener hans ego. Så hvor mye skal vi egentlig bry oss med Donald? Det som er mer bekymringsfullt er den konsekvente forflytningen av USA,s engasjement mot Asia, en politikk vi i økende grad vil se fra både republikanske og demokratiske presidenter. For det er her den strukturelle forutsigbarheten ligger, spesielt blant de som har utarbeidet Trumps pivot to Asia strategi, som sikkerhetspolitikeren Elbridge Colby - hjernen bak Trumps utenrikspolitikk. Ett godt argument for Constellation som forbigås i stillhet er at nå etableres den 2. flåte i Norfolk - selve unnsetningsstyrken for Europa, og da vil det tas seg usedvanlig godt ut operativt, forsyningsmessig, og konseptuelt om om ett av ankerlandene i Europa også opererer det samme skipet som US Navy. Det slår i realiteten ut de fleste av motforestillingene. Angående kjøp av franske eller britiske fregatter har ikke disse landene noe ferdig unnsetnings alternativ av noen størrelse å spille på. Ett slikt kjøp vil derfor mer være av symbolsk karakter og gange Sverige og Finland på samme måte i en krisesituasjon. Allikevel imponerer den franske fregatten stort isolert, bl.a med ett eget kontrollsenter for hybride nær trusler. Generelt ser den ut til å passe Norge godt, selv om NSM ikke inngår i den primær utrustningen. Svakheten syntes å være at den er designet for situasjoner der trusselen kommer fra urolige kystlinjer med opprørere som kan true maritime operasjoner i streder og passasjer med avansert storkonflikts potensial, som utenfor Jemen. Midt-Østen ser ut til å være hovedmarkedet, ikke Nord Europa med andre helt andre trussel situasjoner. Type 26 fordel er at det er en ASW fregatt fra bunnen av, med den bakdel at helikopter valget ser ut til å være begrenset til Merlin. Dessuten har du noen av de samme mannkapsbegrensingene som på Constellation. Fordelen er at den vil fylle ut og gi ytterlige gi mening til samarbeidsavtalen Norge underskrev med Storbritannia nylig. En annen fordel er samvirke med P-8,der både Norge og Storbritannia har ett nært samarbeid. Det samme vil og gjelde for Constellation.

Norge dobler antallet K9 til 52 skyts, som skal leveres i 2027 og 2028. De skal ikke eksporteres til Ukraina, men skal gå til fremskutt forsvar av Finnmark i den nyopprettede Finnmarks brigaden. Som igjen er en lærdom fra Ukraina krigen. Slipper man russerne inn på eget territorium risikere man folkemord og store egne tap med den nåværende russiske strategien når det gjelder å ofre mannskap og materiell for selv minimal fremgang. Forhåpentligvis blir det ytterlige 24 til den nye Østlandsbrigaden som skal etableres rundt Oslo noe senere.

I dag fikk Norge de to siste F-35A som det første land i verden som har fått levert samtlige bestilte fly. Det gjør Norge til den nest største F-35 operatøren i Europa etter Italia, og langt foran britene som bare har fått levert 37 maskiner av 75 eller 138.

"Kill switch" er et media skapt begrep som har festet seg som en sannhet. Det det beskriver er utvikling av systemintegrasjonen i sanntid mellom bakke og luft som har skutt fart de siste 30 årene. Dette vil øke med NGAD og vil bli en definerende egenskap ved alle 6. generasjons kampfly. Her ligger det selvfølgelig noen sårbarheter som man må bygge seg rundt. Det artikkelen trolig dreier seg om er F-47 og historikken rundt salget av F-22 til Japan på 90 tallet. Det ble stoppet av Kongressen da det ikke lot seg gjøre å fjerne høy sensitiv etterretnings teknologi fra F-22. Slik jeg tolker Trumps uttalelse er dette noe som kommer direkte fra Pentagon for å gi ett signal til potensielle kjøpere om at flyet vil bli eksport godkjent til viktige allierte, forutsatt at teknologi og kapasiteter fjernes på forhånd. På den måten kan man hindre at Europa bygger konkurrerende maskiner. Det har følgelig ikke noe med F-35 å gjøre, men kan heller ses som ett amerikansk paraell til sovjetisk eksportpolitikk, der det alltid fantes to utgaver av samme våpen. Uansett er dette beslutninger som ligger 10-20 år frem i tid, lenge etter Trumps tid.

Hvordan har du kommet frem til dette- 10% redusert effekt av F-35? Det du ser nå er politiske forpost fektninger, ikke nødvendigvis reelle endringer i anskaffelser og substans. Det vil bli svært kostbart og forsinke anskaffelser med kanskje så mye som 5-10 år å bytte til noe annet i dag. Dessuten misforstår du plasseringen av materiell prosjekter i alliansen. For Norge er det geografisk plassering og etterretnings innsamling som er de trekkrettighetene vi har på USA. Dette er igjen bygget inn i det allianse messige invitasjonsforholdet vi har til USA, noe lignende det Sverige i dag har bygget opp på styrke og materiellsiden. Så her er det en balanse av interesser og tilstedeværelse som grovt sett utjevner seg. For det er her Trumps kunnskaper svikter totalt. Han mener at USA lider og betaler for mye. Det er fullstendig uriktig, da halvparten av USA,s forsvarsbudsjett går til Asia. De 1,5% -2% som er igjen går til Europa, noe som omtrent er den andel som EuroNato har betalt i en årrekke. Det som er nytt er Kinas vekst og forbigåelse i strategiske kapasiteter, noe som umuliggjør selv en 1 1/2 krigs strategi fra USA,s side, noe som var kapasitetsplanen inntil nylig. For USA har og rustet ned sitt militærvesen fra 1990 til idag med vel 1 millon mann fra 2.1 til 1,2 millioner og alle våpengrener har fått sine materielloppsetninger sterkt redusert. Men dette ties det om i både USA og Europa, der Europa får all skyld. Men dette er ikke noe nytt, for 40 år siden var oppfatningen den samme i USA, enda Vest- Europa hadde mer hær materiell og langt større styrker en USA tilsammen. Det Trump gjør er å beite på gamle myter, samtidig som han også har rett, Europa har lenge, idet minste i 10-15 år hatt altfor små styrker, men det var også ett bevisst valg slik verden så ut den gang. Samme tankegang ble også ført i Pentagon, Forskjellen er at USA er en global makt mens Europa er regional. Synligheten og bevisstheten rundt dette slo derfor ulikt ut. Det er også verdt å nevne at den amerikanske økonomen doblet seg i forhold til den europeiske mellom år 2010 og i dag, mens den europeiske sto mer eller mindre stille. USA har derfor langt mer å bruke, selv om prosentsatsen er lav- rundt 3,5%. Til sammenligning var andelen rundt 15% i midten av 50 tallet, da mesteparten gikk til atomvåpen.