enigmatik

Det er først og fremst ett doktrinært spørsmål hvor og på hvilken måte sjømakt mest effektivt skal benyttes - ute på åpent hav eller nærmere kysten, noe har en direkte link til den totale forsvarsplanleggingen og prioriteringen av anti invasjon i alle domener (land,sjø og luft). For Norges vedkommende henger det igjen nøye sammen med flåteplanen (FP)av 1960, der det ble anskaffet 15 Kobben klasse ubåter fra V-Tyskland, ekstremt stillegående, med ett lite deplasement (500 tonn) for lettere manøvrering og bakholdsangrep, men med en stor torpedo last for ett målrikt miljø i sluttfasen av ett invasjons forløp. Noe som delvis ble videreført i Ula. En havgående ubåt er på mange måter motsatsen, med større deplasement for bedre sjøgang, mer drivstoff for bedre utholdenhet og rekkevidde, men har samtidig mindre behov for ett stort antall torpedoer, men derimot økt behov for ulike typer av våpen. Som sagt ligger Ula litt imellom Kobben og 212 CD størrelsesmessig. Både Kobben og Ula har blitt brukt i Barentshavet på grunne kystnære etterretnings tokt, men er antagelig mindre egnet for krigsoperasjoner i åpent hav, f.eks. mellom Norge og Svalbard, der begrensingene beskrevet ovenfor vil gjøre seg gjeldene FP av 1960 var ett tidsskille da det ble bestemt at det var mest effektivt at Norge tok seg av antiinvasjonsrollen, minerydding og kysteskorte, mens USA og GB tok seg av tilførsellinjene over Atlantern. Dette igjen henger sammen med geografiske forutsetninger og kompetanse, Norges lange og forevne kyst, økonomi og hva som var naturlige oppgaver, forutsetninger og arbeidsdelinger for en småstat. Noe en stormakt ikke hadde mulighet for å matche, noe som ble klart demonstrert under Nato øvelser på 70 og 80 tallet, der norske ubåter viste evne til å ta ut det meste av amerikanske krigsskip i kystsonen. Mest kjent er episoden ("senkningen") av USS America i 1986 i Lofoten. (Jfr den svenske hypen rundt HMS Gotland på utlån til USN, som gjorde noe lignende 30 år senere.) Tyskland har langt i fra bare Østersjøen som operasjonsområde med ett område som innbefatter Skagerak, Kattegat, de danske beltene (Baltap) og hele Nordsjøen opp til en linje mellom Bergen og Shetland. Norge har derfor en sterk og en langvarig interesse i å befeste Tyskland stadig lenger nordover av strategiske årsaker gjennom en europeisering av forsvarspolitikken. For derigjennom å imøtegå mye av kritikken fra USA og slik avhjelpe og binde USA til Nordflanken. Noe som nå også er i Sveriges og Finlands direkte interesse for å avhjelpe trykket not Østersjøen. Hele det over 60 år gamle ubåt samarbeidet med Tyskland kan forstås i en slik ramme, spesielt anskaffelsen av 212CD som er den ultimate grav leggelsen av de geografiske prioriteringene i FP av 1960. En prosess som startet ved anskaffelsen av internasjonale patrulje fregatter av Nansen klassen rundt 1990.

Det er ikke helt overraskende da vedlikeholdsorganisasjonen for begge lands ubåter var forutsatt å ligge på Håkonsvern fra begynnelsen av. Dessuten vil 212 CD bli mer egnet til å operere i Norskehavet enn i Østersjøen. Også for Norge er dette ett skritt fra å være en typisk kyst ubåt nasjon over til mer klassiske blue water operasjoner, ikke helt ulikt den transformasjon som Australia gjennomgår på ubåt fronten.

Stortinget besluttet i dag enstemmig å øke rammen på 600 milliarder ekstra med 11 til 611 mld. Samtidig ble det besluttet å anskaffe 6 212CD ubåter, ikke 5 som tidligere nevnt. Det betyr at 2 opsjoner utløses. Oslo skal også få langtrekkende luftvern, etter at NIKE systemet ble avviklet for 30 år siden.

Nei, men det ligger i kortene. Alternativet hadde vært å bygge 1-2 Nansen til. Noe som er umulig da mye av teknologien er foreldet. Det å operere 2 klasser paraellt er nærmest utenkelig. Det vil kreve to ulike støtte og utdanningsinstitusjoner og koste mye penger som bare vil bli kastet ut av vinduet. Det vil heller ikke være mulig å overflytte mannskap fra en klassen til den andre. Det er heller ikke slik at vi går fra luftforsvarsfregatter til ubåtsjaktfregatter. Begge klassene er multipurpose. Det er jo nærmest definisjonen på en moderne fregatt.

Det er ingen "pressgroda" Missilet utvikles av Kongsberg, Babcock og NAMMO. Sistnevnte står for faststoff motoren og Babcock for hylsen missilet skal ligge inne. Det er ment å avfyres gjennom torpedo tubene og vil få en rekkevidde på 300 km. Det vil kunne erstatte bl.a Sub Harpoon, da markedet her regnes som stort. Om 212CD, får denne varianten er vel derfor ganske trolig. Intet eksportmarked uten ett hjemme markedet

Opsjoner er jo vanlig i skipsindustrien, der det finnes en form for semisamlebånd i små serier og lang byggetid, der behovet er usikkert. Dette for å skape forutsigbarhet , redusere usikkerhet og presse prisene ved å etablere relative stordriftsfordeler. Det gjør det og lettere for en ny kunde å komme inn i serien på kort varsel. At det fantes i 212 CD programmet har ikke vært godt kjent, men er ikke overraskende. Om det blir en eller to får budsjettene vise, men det vil jo være sub optimalt å velge bare en ekstra. Når det gjelder mindre fartøy så er følgende nytt, som gjør at man må se på dette med andre øyne. 1. En ny geopolitisk virkelighet. Svensk og finsk NATO medlemskap har gjort den norske kysten langt viktigere i å forsvare den 1300km lange finsk-russiske landegrensen. I tillegg til øst-vest infrastruktur gjennom Sverige og Finland er sikring av brohoder i Norge nå blitt enda høyere prioritert, der hele Norden er ett felles operativt område. Derfor trenger man flere enheter, snarere enn større og færre, som man gjorde i antiinvasjonsrollen tidligere. I tillegg kommer flerlags luftvern. Alt dette har vært fokus i øvelser som Cold Response osv, der også Sverige har deltatt med korvett. 2 Kontroll og sikring av havbunnsinstallasjoner for å beskytte energiforsyningen til Europa. Igjen er flere lett konfigurerbare enheter viktigere enn store multirolle fartøy. Det man trenger er derfor fartøyer med rimelig utholdenhet som kan tilpasses ulike trusler, trusselnivåer og gråsoner. Og som kan operere i ulike maritime miljø. Det krever en viss størrelse. Av samme grunn er den spesialiserte Skjold klassen intet svar.

Den norske Langtidsplanen ble lagt frem i dag. Den inneholder en ekstra satsning på Forvaret på 600 mld. nkr på vel 10 år fra 2025. Marinen får minst 5 nye fregatter med antiubåt kapasitet og helikopter. Dermed går trolig Nansen klassen ut, uten midtlivsoppdatering. Minst 5 nye 212 CD ubåter anskaffes. Her er det grunn til å håpe på at opsjonen på 2 ekstra CD innløses og at det er det første som skjer. I tillegg skal det utvikles ett standarisert korvett? konsept, fordelt på en stor og en mindre type som skal anskaffes i 28 enheter. 10 store og 18 mindre. Planen følger i alt hovedsak de fagmilitære rådene til Forsvarskommisjonen fremlagt for ett år siden. I tillegg ble det kjent i går at Andøya flystasjon (tidligere Orion) ikke legges ned, men omgjøres til base for store maritime droner. Dette kommer i tillegg til P-8A, stasjonert 100km unna på Evenes. Den største satsingen skjer på det maritime, men hæren får 2 ekstra brigader og 90 mld går til ekstra luftvern, primært NASAMS som fordobles fra 4 til 8 batterier.

Helikopter er ikke ett essensielt spørsmål. Fartøyet er åpenbart for lite/ overbygningen for stor og Østersjøen er ett mellomstort innhav. Det siste er blitt enda viktigere etter at fartøyet ble planlagt og utviklet. Nå er området ikke ett oppmarsjområde mellom to allianser, men ett innhav med Nato på alle kanter - hvis Sverige blir medlem neste uke. Spørsmålet er derfor om det ikke burde blitt stanset/ evt. ombygget eller solgt. Er det rett og slett blitt irrelevant slik situasjonen nå er? Svaret må bli "ja" hvis man tror at medlemskap i Nato gjør at nasjoner liter på multinasjonale allianser i etterretnings spørsmål. Men slik er det ikke. I høyden deles og sendes slik informasjon mellom enkeltnasjoner bilateralt, med størst mulige grad av hemmelighold. Derfor er det ingen tilfeldighet at både Tyskland og Polen bygger slike skip på samme tidspunkt. Ett annet spørsmål er hva den nesten identiske overbygningen av antennefarmen sier om kapasitet. Er den lik eller noe oppgradert i forhold til Orion, eller er dette en øvelse i maskirovka - ment å skjule en helt annen kapasitet, bedre tilpasset en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Det siste får vi aldri vite uansett hvor mye vi diskuterer og spekulerer her inne. Men ett hint kan være om skipet har vært i USA og fått innmontert utstyr.

Ethvert land kan mobilisere 1000 mann ekstra over en 5-10 års periode. Utfordringer blir budsjett,at lønn følger grad og konkurransedyktig lønn og tjeneste. Jfr her belastningen på familesituasjonen. Igjen er det oljevirksomheten som er problemet, som ved bemanningen av Nansen klassen, der for mange sluttet for tidlig og gikk over i annen maritim virksomhet. På den måten ble belastingen på de gjenværende enda større, med konsekvens at de også sluttet. Med andre ord det er ikke hva dere kaller "sjømenn" (gaster her) som er problemet, men spesialist befal og offiserer. Gaster kan skrives ut gjennom vernepliktsverket i hopetall og er nesten gratis. Forøvrig ble det offisielt i dag. FSJ (ØB) vil gå inn for å anskaffe 6 nye fregatter og 6 212CD klasse ubåter, istedet for 4. I tillegg 20 korvetter. Det blir isåfall den største opprustingen av Marinen siden 1960 og reflekterer både Ukraina krigen, hybride trusler, Nato utvidelsen med Finland og Sverige og at Norge har blitt gasseksportør nr 1 til Europa, etter at Russland ble utestengt. Marinen blir derfor hovedsatsingsområdet, med luftvern og langtrekkende missiler som nr. 2 og 3. Også større angrepsdroner skal få sin plass. Vel dette er ihvertfall vyeene, så får vi se hvor langt politikerne legger penger på bordet. Lignende planer forelå også rundt år 2000 men den planen ble bare "halvveis" gjennomført. Men nå er det ett helt annet alvor med nær unison enighet om at noe drastisk må gjøres. Reel nasjonal kampkraft og utholdenhet står nå i fokus som aldri før. 40 mrd ekstra utgjør forskjellen på 1,4 og 2.0% av BNP, så mer dramatisk er det ikke. Så får vi se, men sånn er det vel i Sverige og?

Tror nok korvett signalisere noe om størrelse. Grunnleggende krav vil nok være utholdenhet, evne til tilstedeværelse, rekkevidde, modularitet og kapasitet til å fylle gapet mellom fregattene, og kystnære operasjoner. Jeg er ikke så opptatt av hva dette skal erstatte, med mer hvilke roller og utfordringer den skal fylle. Men Skjold klassen er en åpenbar kandidat, da denne ikke har passet inn det overordnete operasjonskonseptet. Minekrigføring og evne til å beskytte maritim infrastruktur er ett annet tema i tiden. Det er tidlig i prosessen så derfor må mye bli usikkert, men jeg er temmelig sikker på at skipet blir vesentlig større enn Skjold, men en mer fullverdig radarutrustning og evne til ett bredere og mer komplekst operasjonsmønster. Det blir nok heller ingen SES men mer sansynlig en utprøvd og konvensjonell skrogtype med gode sjøegenskaper, der fart er nedtonet til fordel for utholdenhet. Ja du leste riktig, 24 enheter. Sjøforsvaret opererte 24 MBT og mineryddene for bare 20 år siden, fortrinnsvis i nord. Nå har syd kommet til som ett opplagt operasjonsområde, så 24 enheter er overhodet ikke for mange sett fra en faglig synsvinkel. Hva politikere ser seg råd til er ett annet spørsmål, men den siste Forsvarskommisjonen anbefalte nylig å gi Forsvaret 30 mld NOK umiddelbart som krisehjelp og heve budsjettene med 40 mld NOK årlig i ti år, tilsammmen 430 milliarder. Til sammenligning har danskene foreslått å bruke 60 mld DKR i samme perioden.

Her er det mye å rydde opp i. For det første er det alt for mye oppmerksomhet rundt bevæpning og den eventuelle fordelen det gir. Dette er et spørsmål som først får relevans i spesifikke situasjoner. Med andre ord vil ikke bevæpning automatisk gi fordeler i ett flertall situasjoner på ett sivilt skip. Bevæpning vil kreve at skipet settes under militær kommando og fører orlogsflagg. Bevæping impliserer å gi fra seg den beskyttelsene fartøyet har under folkeretten og går dermed over i en kombatant rolle der den kan angripes. Forsking og bevæpning er ikke forenlig med forskningsfrihet. Man kan derfor ikke drive oseanografisk forsking fra ett bevæpnet skip i Arktis. ( I blant ser man at statlige etteretningsskip betegnes som forskningsskip, selv om de primært driver etterretning. At de teknisk sett innebærer forskningsprosesser er også åpenbart, Det skjer både i øst og vest, men det er også en av grunnene til at de ikke er militære fartøy. At en isbryter kan ha en strategisk rolle i en større konflikt er åpenbart. Dermed har den også en militær rolle selv om byggespesifikasjonen og statusen er sivil. Men er den da også ett legitimt militært mål, selv om den gjemmer seg bak en sivil identitet? Mest sansynlig

Ett annet ord er transaksjonskostander, Dvs å etablere en infrastrukur i kjøperlandet, innføringskostader, utdannelse av personell, dokumentasjon, teknisk og operativ støtte og konsulentvirksomhet. Test og evaluering. Deretter prosjekt gjennomføring og kostnader ved levering og overføring av kunnkskap, know how, og ikke minst helikopterene selv. En innledene reservedelspakke. Det forundrer meg ikke hvis dette utgjør 50% av kjøpssummen. Deretter blir denne andelen lavere og lavere jo flere vi kjøper.

Selvsagt dreier dette seg om MH-60R. 6 stykker skal i første omgang dekke Kystvaktens behov, noe den er uegnet til. I evalueringen som ledet til anskaffelsen av NH-90 ble (dengang) SH -60 dømt ut pga manglende rekkevidde, liten kabin og dårlig løfteevne med full last i SAR rollen. Den kunne og ta langt færre nødstette enn NH-90. Da dette er nøkkelkvalifikasjoner i nord får vi derfor ett helikopter som har fremtiden mot seg. Jfr. økt sivil og militær aktivitet i Arktis. Teknisk og operativt er forholdet det samme. Fordelene er: ett helikopter er bedre enn ingen helikopter, det er velutprøvd og har fortsatt en enorm brukerbase. Noe som gir avgjorte fordeler i en begrenset periode fremover, men neppe livslengden ut - estimert til 30- 40 år. På sikt vil derfor kostnadene øke sterkt. Det stimulere til nordisk forsvarsamarbeid, først gjennom indirekte koordinering av innkjøp utenlands - hvis Sverige følger etter, deretter forhåpentligvis til ett mer formelt samarbeid mellom Danmark, Norge og Sverige på drift,vedlikehold og utdannelse. Hvis dette koordineres stykkevis og delt med plan og retning har det langt større sjansje enn ett top down styrt samarbeid der ett land har tunge industrielle interesser. Jfr tidligere sammenbrudd. Det peker derfor fremover mot Natomedlemskap for Sverige og Finland, noe som vil endre både kulturen og de strategiske rammene på sikt- kanskje særlig i Sverige. Og, ja dette peker fremover mot en norske enhetsflåte av Sikorski produkter. UH-60R vil nok dukke opp også her, sammen med flere MH-60R, når vi får bestemt oss i fregattspørsmålet. Forøvrig blir også de første 6 fullt ut utstyrt for fregattoperasjoner.

Det er ikke mitt inntrykk. Jeg har fulgt rettsaken, og fått det inntrykk at vakthavende var svært kompetent og han har da også fått det beste skussmål fra alle overordene i Marinen. Skipsjefen har endog gått ut å beklaget at ikke han var tiltalt som nærmeste sjef. Hva gjelder selve hendelsesforløpet er det nesten ubegripelig og høyest merkverdig. Det eneste måten å begripe det på er det svært korte tidsrommet mellom tiltaltes vaktpåtropp til selve kollisjonen og sammenfallet av misforståelser, feiloppfatinger og de mest uheldig omstendigheter som inntraff i dette komprimerte tidsvinduet. Bl.a misoppfatningen av tankskipet som en del av terminalen, feiltolkninger av radiomeldinger, selvposisjonering og det overordnete trafikkmønstret i området. Det er heller ikke sansynlig at vakthavede hadde opparbeidet fullt nattsyn ved kollisjonstidspunktet. Selv tror jeg ikke han blir dømt men kritisert for ikke å ha sjekket radarplottet i tide. Etter min mening kunne dette skjedd hvem som helst uavhengig av erfaring. Det går faktisk an å hevde at en enda mer erfaren vakthavende hadde hatt enda mindre sjansen til å ha løst denne floken enn en uerfaren.

Det er uvisst hvor sentralt denne opsjonen er da all offentlig diskusjon forutsetter at ubåtflåten skal reduseres fra 6 til 4 enheter. Noe som allerede er forutsatt ved at to Ula klasse skal tas ut av tjeneste for å tilpasse organisasjonen til 212 CD, som blir en stor ubåt fysisk, mer tilpasset blue water operasjoner enn kystfarvann. Det er også her trusselen fremstår som størst etter at Ukraina krigen, som langt på vei har utslettet russisk landmakt og gjort en invasjon over land nærmest utenkelig de nærmest 10 årene. Men dette visste man lite om da de nåværende planene ble lagt før 24/2-2022. Nå har det blitt tenkt om og lekkasjer fra prosessen tilsier at Marinen vil forslå å skrape alle fire Nansen klasse fregatter før tiden og heller bygge 6 nye havgående fregatter. Mest sansynlig betyr det en fregatt på 6- 7000 tonn, som er normen i dag. I tillegg til disse skal det anskaffes 24 nye korvetter for å styrke Forsvaret av landterritoriene og de nærliggende havområdene. Mest sansynlig er dette ett forslag som vil bli fremmet i det nye strukturforslaget som vil bli fremmet til våren. Mye av begrunnelsen er at det ikke vil være regningsvarende å modernisere de 4 gjenværende fregattene, der det allerede eksisterer en manko på minst 2. Med 6 fregatter kan minst 1 operere i nord og en i syd samtidig, noe som må sees i lys av spregningen av Nordstream 1 og 2 og utvidelsen av Nato med Sverige og Finland

At man skyter flere misslier mot et fartøy beror på at hvis ett bir skutt ned treffer det siste. Disse skal angripe fra flere retninger samtidig. Så det kreves god koordinasjon hvis manøvrene og angrepsvinklen er av det indirekte og komplekse slaget. Lengere rekkevidde er nødvendigvis ikke noen fordel, da alt avhenger av kontekst og stridsmiljøet. I det hele tatt finnes hundrevis av avveninger her, så intet missil byr på alle fordelene samtidig, Velger man ett missile med maksimal rekkevidde kommer det med en kostand på den andre siden. I tillegg må det passe inn iandets maritime doktrine. Stor treffsansynlighet/ mindre stridshode er og en fordel i en hybrid setting,som bir stadig mer aktuell Jfr her mot sivile fartøy i ett Nordstream lignende scenario. Noen ganger kan det til og med være en fordel å ikke ha noe stridshode

Treffsikkerhet og stridshodets størrelse er her nøye korrolert. Et mindre stridshodet gjør den også langt mer andvendbar mot flere typer mål. Det gjedler ikke lenger om å senke skip, men å sette de ut av spill slik at besetingen får annet å gjøre enn senke motpartens skip. Ved å ramme f.eks en kommandosentral kirurgisk er i praktikken skipet satt ut av spill for år eller måneder.

Hadde disse gått inn kystforsvaret hadde vi trengt en lang mindre ubåt i antiinvasjonsrolllen, og føgelig flere enn 4. Min vurdering er at dette er ett nytt strategigrep. Nå er trusselen flyttet fra fastandet til øyerne Norge rår over i nord der konfliktpotensialet stadig øker. Svaldbard står her sentralt. Øya ligger som kjent på en øst- vest linje der russerne stadig har økt sin aktivitet militært som ved ressursutnyttese i hele polbassenget.. Det er for fange opp denne utviklingen at operasjonsmønstret og skipene som blir anskaffet blir stadig større med økt utholdenhet. Kystforsvaret er i realiteten avskaffet tli fordel for en mer klassisk maritim doktrine, noe som også gjenspeles i operasjonskonsepter. Er 4 ubåter tilstrekkelig?. Nei, vi skulle gjerne hatt minst 6, da de to siste kunne blitt anskaffet til en langt lavere pris enn de to første. Alikeve er her investeringsrammen her ganske voksen på 44 mld NOK

Kystvakten er ikke Marinens reserver og nummer to. Det er omvendt, Marinen er til daglig reserveløsningen til Kystvakten, Det er først og fremst denme som har oppsikt med de såkalte nordsområdene og sikrer at konflikter får ett så høyt innslagspunkt som muilig, Det er spesielt viktig i forhold til russerne og gjelder de fleste typer konfikter som maritime grenser, fiskeforvaltning, søk og redning samt hybride trusler. Marinen representerer slik opptrappingalternativet. Jeg vll tror at det er slik i Sverige og. Grunnen til at vi har en militær Kystvakt er både historiske og realpolitiske, Fiskeforvaltningen begynte med destroyere. Derfor var det naturlig at man av ressursmessige årsaker fortsatte i det militære sporet ved opprettelsen av Kystvakten i 1977. (Året da havrettstraktaten tråde i kraft, med ett sterkt økt overvåkningsbehov). Det andre er sikkerhetspolitisk da disse strøkene har en annen strategisk tomteverdri enn Østersjøen, ved at de er direkte koblet på øst-vest balansen kjernefysisk. Noe som ikke gjadt i Østersjøen fra omkring 1970 ved overgangenfra Hotel og Golf. klassen til den Kolabaserte Yankee klassen SSBN. Jfr her utviklingen av Nordflåten og bastionforsvaret av de strategiske ubåtbasene.

Rettelse: Marjatta bærer E- tjenestens våpenskjold på skorteinen, så reder er nok i dag E-tjenesten.

Nei, de er ikke orlogsfartøy, selv om det fører orlogsflagget, men "sivile" skip med sivil bemanning- de aller fleste med militær bakgrunn antageligvis. Hvordan staben rekrutteres er også ukjent, da jeg aldri har sett en stilingsannonse fra påE-tjenesten som det er mange av i dagspressen. Rederi skal være FFI,s avdeling for undervannskrigføring lokalisert i Karljohansvern ved Horten i ytre Oslofjord. Noen kilder hevder at Etteretningstjenesten har overtatt rederrollen, men det er en miitær organisjon, i motsetning til FFI som er "sivil", men underlagt Forsvarsdepartementet. At skipene er sivile er ett poeng i seg selv, da det gjør russerne mindre aggressive, noe som bidrar til lavspenning i nord. Antagligvis åpner det også opp noen seiingsruter som hadde vært stengt hvis det var ett orlogsfartøy fra ett NATO land. Marjatta "deltar" også på de fleste russiske marineøvelser av noen størrelse, det finnes det fotografiske bevis for. Også russerne benytter seg av halvstatlige "sivile" etterretningskip. Jeg vil tro at det meste av utrustingen på Orion og Artemis er amerikansk. Det er trolig kun USA som har kapasitet til å utvikle dette svært avanserte utstyret. Slik har det nok vært siden 50 tallet da det svensk- amerikanske etteretningsamarbeidet begynte i dyp hemmlighet på tvers av nøytralitetspolitikken-. En besetning på 36-40 mann er nevnt i åpne klider for både nye og gamle Marjatta. Deplasementet og antall "ansatte" skal derfor være ukorrolert. Mange av vinduene i nye Marjatta er dessuten falske, antagelig for å forvirre hvor stort det operative dekket er. Det kan igjen si noe om utstyr og kapasitet.

Da tror jeg man må se på hele det tilstøtende landområdet i nordvestrussland og hva som finnes der av styrker og test fasiliteter, særlig for strategiske systemer. Ett nøkkeord er her det svært nære samarbeidet med NSA. Det man vet fra en bok om den norske etterretningstjenesten som kom ut for ca 20 år er at mye av det innsamlede materialet ble sendt direkte til USA som råmateriale. Det var slik situasjonen var opp til 1970. Dette skal ikke skje lenger. men det er åpenbart kun USA som har direkte nytte av mye av informasjonen som sames inn, selv om sorteringen og mye av analysearbeidet foregår her. Bytte av informasjon er derfor alle e-tjenesters valuta. Mye på grunn av disse skipene og Norges plassering regnes derfor Norge som en stormakt innenfor teknisk etterreting. Forøvrig er det aldri bitt sagt ett ord om hva Marjata spesifikt driver med i Barentshavet fra offisielt hold. Men på ett tidspunkt be det benevt som ett forskningsfartøy. Boke jeg nevt er langt på vei E-tjenestens offisiele histore, skrevet med samtykke og på oppdrag av tjenesten selv. Vi kan derfor anta at det er betydelig overlapp mellom oppgaver fra dengang til i dag men og store endringer, bla på teknikksiden som har utvidet reportoaret. Jeg kan og legge til all etterretning er ferskvare som måles mot ett normalbilde Ett slik kontnium er overvåkning av den russiske annenslagsevnene, dvs SSBN ubåtene. Det antas derfor at den forrige Marjata,den med strykejernskrog var spesialdesignet for det formålet. Likheten mellom denne og seismikkfartøy (Ojleleting) er da også slående,med en ekstraordinær bred hekk å dra hydrofonkabler fra. At skipet nærmest "over natten" fikk forlenget livet kan derfor har noe med gjennombruddet russerne hadde med å bygge stillere ubåter, som inntraff omtrent på samme tidspunkt Eger ble satt i drift som e-fartøy nr 2. En spesiaisering mellom Marjata og Eger er derfor både muiig og sansynlig. Sammenigningen mellom Orion og Marjata er nesten umuiig å dra, da må man være svært teknikk kynnig. Men begge er åpenbart tilpasset sitt miljø og sin kontekst- siste i bred betydning. Nordområden er dessuten langt mer strategisk når det gjelder Russlands atomstyrker, både de operative og på test og utvikingssiden. Hva gjelder størrelse, er jeg ikke så sikker på at Orion er særskilt mye lavere bemannet enn Marjata. Men kapasiteten kan alikevel være svært forskjellig.

Da kunne man jo bare andvendt de mer, så hadde beløpet pr.time gått ned. Men det går ikke da tilgjengeligheten er for lav. Det er ett like stort mysterium hvorfor kostnaden er så høy for meg som de fleste andre. Helt absurd spør du meg. men jeg antar det finnes en hemmeligstemplet forklaring ett sted. Så er det vel så at 14F ikke er bygget på fregattvarianten men den enklere landversjonen (14E)- Det kan til en viss grad forklare forskjellen mellom svenske og norske kostnader, da alle våre er en variant av den maritime utgaven.

Jo man kan regne dette på mange måter, men mitt inntrykk er at dette er direkte målbare fysiske kostnader, ikke avskrivninger osv. Husk 700 timer er alt de klarer å få presset ut av de, derfor har det blitt utredet å lele inn sivile helikoptre til Kystvakten i tillegg til de 14 NH90 som ble vurdert overført Marinen i sin helhet. Feilen for kostnadsprekken kan imidertidig ligge på begger sider. Bl.a har det vært nevnt at ansvaret for å bestille nye deler har vært pulverisert på norsk side. Sånn sett kunne ihvertfall deler av disse kostnadene også kommet med ett mer off the shelf helikopter som SH-60R. F-35 leverer pr dags dato på kostnader. Hva som ligger i fremtiden får tiden vise.

Det er den norske FSJ (tilsvarende ØB i Sverige) som kommer med tallet i ett interjuv om saken. Han tillegger at det er mange måter å regne dette på, men at dette er en standarisert annerkjent måte å beregne dette på. For egen regning så kan jeg legge til opplæringskostnader for nye piloter da mange søker seg vekk fra NH90 pga problemene, manglende flytimer og usikkerhet gir, og ved at alternativet finnes i nye redningshelikoptre (SARQueen)som blir innført paraellt uten problemer. Regner man slik blir tallet enda høyere. Vet ikke helt hvor hovedproblemet ligger men det er nevnt at vedlikeholdet er ekstraoridinært komplisert og tidkrevende. Noe av dette kan gjelde selv helikopteret da flere land har samme problem. Andre kostnader kan ligge i undersystem som variere fra land til land.